Nynorskordboka
svimerkje, svimerke 2
svimerkja, svimerka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å svimerkaå svimerke | svimerker | svimerkte | har svimerkt | svimerk! |
| å svimerkjaå svimerkje | svimerkjer |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| svimerkt + substantiv | svimerkt + substantiv | den/det svimerkte + substantiv | svimerkte + substantiv | svimerkande |
| svimerkjande | ||||
Tyding og bruk
merkje med svimerke (1;